En delegasjon fra Syrias utenriks- og emigrantdepartement, nærmere bestemt avdelingen for utvandrere, ankom Oslo 1. oktober. Besøket omfattet en rekke møter med norske myndigheter og næringslivsaktører, før delegasjonen dagen etter møtte en gruppe syrere bosatt i Norge. Delegasjonen ble ledet av Dr. Nahla Othman, direktør for avdelingen for utvandrere og flyktningsaker i Syrias utenriks- og emigrantdepartement.
Hvem deltok i den syriske delegasjonen?
I tillegg til delegasjonsleder Dr. Nahla Othman besto delegasjonen av Mohammad Nabhan, Hudhaifa Hakoush, Dr. Abdul Karim Qaziz som representant for avdelingen for internasjonalt samarbeid, og Mahmoud Rahil. Flertallet har tidligere erfaring fra ulike europeiske land, blant annet Sverige, Storbritannia og Tyskland.
Norsk side og de offisielle møtene
På norsk side ledet generaldirektør for internasjonal utvikling i Utenriksdepartementet, Tine Mørch Smith, deler av møtene. Representanter fra utviklingsmiljøene, Midtøsten- og Nord-Afrika-teamene samt Norad deltok også.
Det ble i tillegg vist til møter eller deltakelse under ledelse av statssekretær Joachim Orin og generaldirektør Fredrik Vinstad, sammen med flere høytstående representanter fra departementet.
Blant de viktigste punktene på det offisielle programmet var et møte med norske aktører på utviklingsområdet, et møte med NHO, som representerer norsk næringsliv, og et møte med Utlendingsdirektoratet (UDI). Sistnevnte kan regnes som et av de viktigste og mest sensitive møtene, gitt betydningen migrasjons- og flyktningspørsmål har for syrere i Norge.
Samarbeid innen helse, energi og minerydding
Ifølge det som ble presentert under besøket, diskuterte delegasjonen og norsk side muligheten for å styrke samarbeidet innen helse, energi og minerydding.
Delegasjonen opplyste at det foreligger en ny avtale innen energisektoren til en verdi av 9 millioner amerikanske dollar. Det ble også diskutert hvordan samarbeidet innen energi og bærekraft kan utvides, blant annet ved å dra nytte av Norges lange erfaring innen elektrisk transport, solenergisystemer og vannkraft.
Syriske flyktninger i norske mottak
Et av de viktigste temaene i møtet med UDI var situasjonen for syrere som fortsatt bor i norske mottak, særlig personer som ennå ikke har fått avklart sin status eller innvilget oppholdstillatelse.
Ifølge det som kom frem under møtet, sa Dr. Nahla Othman at hun hadde formidlet et tydelig budskap til UDI om at Syria på nåværende tidspunkt ikke er forberedt på å ta imot flyktninger som returnerer fra Norge.
Hun la, ifølge det som ble gjengitt fra møtet, til at det vil være bedre for Norge å gi disse personene mulighet til å bli integrert, komme i arbeid og bli produktive deltakere i samfunnet. Hun viste samtidig til at dette også kan redusere kostnadene Norge har ved langvarige opphold i mottakssystemet.
Møte med det syriske miljøet 2. oktober
Dagen etter, 2. oktober, ble det arrangert et møte mellom delegasjonen og en gruppe syrere bosatt i Norge på et Scandic-hotell i Oslo.
Under møtet ble det tatt opp en lang rekke spørsmål og problemstillinger som berører syrere i Norge, særlig studenter og andre medlemmer av det syriske miljøet.
Situasjonen for syrere og behovet for tydeligere kontaktkanaler
Diskusjonen omfattet situasjonen for syrere og flyktninger bosatt i Norge og utfordringene de møter.
Det ble samtidig understreket at det er behov for tydeligere og mer regelmessige kommunikasjonskanaler mellom syrere i Norge og syriske myndigheter, slik at spørsmål, saker og oppfølging kan håndteres på en mer strukturert måte.
Godkjenning av universitets- og yrkesutdanning
Spørsmålet om godkjenning av utdanning ble diskutert inngående.
Dette omfattet universitetsgrader fra norske universiteter, yrkesutdanninger og fagområder som ikke nødvendigvis har en direkte tilsvarende utdanning i Syria, samt utdanning og kvalifikasjoner oppnådd gjennom nettbaserte studier eller fjernundervisning.
Delegasjonen forklarte at spørsmålet om godkjenning i hovedsak ligger under departementet for høyere utdanning og forskning og det gjeldende regelverket der, og at det foregår koordinering med departementet om disse sakene.
Det foreliggende materialet inneholder imidlertid ikke ytterligere detaljer om selve godkjenningsprosedyren eller konkrete tidsfrister for når avgjørelser kan ventes.
Utveksling av kompetanse mellom syrere i utlandet og i Syria
Under møtet ble det foreslått å utnytte kompetansen til syriske studenter og fagpersoner bosatt i Norge bedre, og å skape konkrete muligheter for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom dem og studenter og fagmiljøer i Syria.
Ifølge delegasjonen arbeider Utenriksdepartementet med en plattform som skal organisere kommunikasjon og kompetanseutveksling mellom syrere og syriske miljøer i utlandet på den ene siden, og institusjoner og enkeltpersoner i Syria på den andre. Målet er å gjøre samarbeidet mer strukturert og effektivt.
Tettere samarbeid innen energi og bærekraft
Det ble også foreslått å dra nytte av Norges betydelige kompetanse på dette området, særlig innen elektriske transportsystemer og vannkraft.
Norge har svært lang erfaring på disse feltene, noe som gjør landet til en potensielt viktig samarbeidspartner for Syria innen energi og bærekraft.
Dr. Abdul Karim Qaziz bekreftet at det allerede er inngått avtaler innen energisektoren til en verdi av om lag 9 millioner amerikanske dollar, og at arbeid knyttet til disse avtalene er i gang.
Pengeoverføringer fra Norge til Syria
Et annet praktisk tema som ble tatt opp, var vanskelighetene med å gjennomføre ordinære og direkte pengeoverføringer fra Norge til Syria.
Ifølge delegasjonen er problemet knyttet til det finansielle og bankmessige systemet og behovet for å gjenopprette syriske bankers forbindelse til det internasjonale banksystemet.
Delegasjonen opplyste at det pågår arbeid med dette, og at forventningen som ble presentert under møtet, er at det kan skje fremgang i reintegreringen i det internasjonale banksystemet innen utgangen av året. Dette kan i så fall gjøre formelle pengeoverføringer enklere.
Dette er imidlertid en forventning formidlet av delegasjonen. Det foreliggende materialet inneholder ikke detaljer om konkrete bankavtaler eller en bindende tidsplan for gjennomføringen.
Arbeidsmuligheter i Syria og bekymringer knyttet til tidligere bakgrunn
Møtet tok også opp arbeidsmuligheter i Syria.
Enkelte deltakere uttrykte bekymring for om tilgangen til enkelte jobbmuligheter kan påvirkes av personers bakgrunn eller tidligere standpunkter.
Som svar viste delegasjonen til at mange av dem som i dag arbeider i Utenriksdepartementet, tidligere har bodd eller arbeidet utenfor Syria. Delegasjonen opplyste at rundt halvparten av de ansatte i departementet har erfaring fra utlandet.
Det ble også vist til at delegasjonen selv inkluderte personer som hadde kommet fra ulike europeiske land, blant annet Sverige, Storbritannia og Tyskland, som et eksempel på ønsket om å dra nytte av kompetansen til syrere som har bodd utenfor landet.
Hvorfor tar enkelte saker lang tid?
Deltakerne stilte spørsmål om hvorfor behandlingen av en rekke saker og problemstillinger fortsatt tar lang tid.
Delegasjonen forklarte at enkelte spørsmål krever nye lover eller lovendringer før endelige beslutninger kan treffes.
Ifølge det som ble opplyst under møtet, ligger mer enn 2 000 lover eller lovgivningssaker til diskusjon og gjennomgang i Folkeforsamlingen. Dette skal være en av årsakene til at behandlingen av enkelte saker tar tid.
Nye besøk og møter med en mer åpen registreringsordning
Delegasjonen bekreftet at det er planer om flere besøk og møter i fremtiden.
Ifølge orienteringen er planen at deltakelsen på fremtidige møter skal organiseres på en mer åpen og strukturert måte. Det skal publiseres en offisiell lenke fra Utenriksdepartementet der syrere i Norge kan registrere eller søke om å delta.
Søknadene skal deretter gjennomgås, før de aktuelle personene kontaktes.
Beklagelse for svak organisering av invitasjonene
Delegasjonen beklaget svakheter ved organiseringen av invitasjonene og kommunikasjonen rundt det aktuelle møtet.
Det ble samtidig diskutert hvordan organisering, annonsering og kommunikasjon kan forbedres ved fremtidige møter, slik at deltakelsen blir tydeligere, bredere og mer transparent for det syriske miljøet.
Representasjon eller kontaktstruktur for det syriske miljøet i Norge
Et annet tema som ble tatt opp, var behovet for en form for representasjon eller en mer strukturert kontaktkanal for syrere i Norge.
Formålet vil være å gjøre kontakten mellom syrere bosatt i Norge og syriske myndigheter enklere, og samtidig gjøre formidlingen og oppfølgingen av spørsmål og saker mer tydelig og organisert.
Hva viser besøket?
Detaljene fra besøket viser at dialogen ikke bare handlet om migrasjon og asyl.
Den omfattet også utviklingssamarbeid, helse, energi, minerydding og bærekraft, i tillegg til godkjenning av utdanning, pengeoverføringer, arbeidsmuligheter, kompetanseutveksling og organiseringen av forholdet mellom syriske myndigheter og det syriske miljøet i Norge.
