Den 25. september 2026 fastsatte Utlendingsdirektoratet (UDI) en ny og bindende retningslinje for behandlingen av asylsaker fra Syria, UDI 2026-006, og opphevet praksisen fra 2021. Retningslinjen innebærer verken kollektiv beskyttelse eller et generelt avslagsspor. I stedet bygges vurderingen rundt tre hovedspørsmål: individuell risiko, muligheten for internflukt og deretter opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38.
Fra berostillelse til ny praksis
UDI satte behandlingen av syriske asylsøknader på vent 9. desember 2024. Saksbehandlingen ble gjenopptatt 25. desember 2025, og i januar 2026 ble suspensjonen av utreiseplikten opphevet. Fra januar til juli 2026 fikk 16 av 112 syrere som fikk realitetsbehandlet saken, opphold – 14 prosent. UDI understreket i august at tallene kom mens en ny praksis fortsatt var under etablering.
Damaskus i sentrum for internfluktvurderingen
Det mest sentrale juridiske skiftet gjelder internflukt. UDI slår fast at en person som risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep ikke kan henvises til beskyttelse fra syriske myndigheter. Samtidig vurderer direktoratet at Damaskus – og i enkelte saker andre områder – kan være et trygt og tilgjengelig internfluktalternativ dersom trusselaktøren ikke kan eller vil følge personen dit. Her avviker UDI uttrykkelig fra UNHCR, som mener det ikke er hensiktsmessig å avslå internasjonal beskyttelse med henvisning til internflukt under dagens menneskerettslige, sikkerhetsmessige og humanitære forhold. UDI viser på sin side til at norsk rett krever at området er trygt og tilgjengelig; «rimelighet» inngår ikke i vurderingen etter § 28 femte ledd.
Hvem kan få beskyttelse?
Risikogruppene behandles heller ikke likt. For LHBTI-personer og personer utsatt for tvangsekteskap er velbegrunnet frykt for forfølgelse utgangspunktet. For blant andre alawitter, kurdere, drusere, kristne, konvertitter, ateister, kritikere av overgangsmyndighetene, kvinner uten beskyttende nettverk og sårbare barn kreves en individuell vurdering. For palestinere fra Syria skal UDI undersøke om søkeren mottok beskyttelse eller bistand fra UNRWA kort tid før søknaden. Dersom slik bistand opphørte av grunner utenfor personens kontroll, kan flyktningkonvensjonens artikkel 1 D gi rett til flyktningstatus.
Den humanitære krisen og § 38
Samtidig beskriver retningslinjen en svært alvorlig humanitær situasjon. Rundt 90 prosent av befolkningen er berørt av fattigdom, 16,5 millioner trenger humanitær hjelp, over 7 millioner er fortsatt internt fordrevne, og 6,9 millioner barn trenger humanitær og psykososial støtte. I 2025 var bare 57 prosent av sykehusene og 23 prosent av offentlige helsesentre i full drift.
Tallene gir ikke automatisk rett til flyktningstatus. De kan derimot få stor betydning i vurderingen etter § 38, særlig for enslige mindreårige, barnefamilier, utsatte kvinner og personer med alvorlige helseproblemer. Selv når opphold gis på humanitært grunnlag, skal UDI vurdere tidsbegrensning dersom behovet anses midlertidig som følge av utviklingen i Syria.
Hva betyr dette i praksis?
UDI 2026-006 flytter dermed tyngdepunktet fra spørsmålet «er Syria trygt?» til en mer konkret vurdering: hvem er søkeren, hvor kommer personen fra, hvem utgjør trusselen, finnes et reelt internfluktalternativ, og hva er den faktiske returkapasiteten? Utfallet skal fortsatt avgjøres individuelt – ikke av syrisk statsborgerskap alene.
Offisielle kilder
Les: UDI 2026-006 · GI-02/2026 · EUAA Country Guidance: Syria
