Justis- og beredskapsdepartementet innførte 3. august 2026 den nye instruksen GI-04/2026 om behandling av utlendingssaker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Instruksen omfatter også saker knyttet til internasjonale sanksjoner og eksportkontroll av kunnskap og teknologi. Den trådte i kraft umiddelbart og erstattet GI-02/2025.
Instruksen kan få betydning for en rekke typer utlendingssaker, blant annet oppholdstillatelse, arbeid, studier, visum, beskyttelse, fornyelse og utvisning. UDI er som hovedregel vedtaksmyndighet i første instans, men Justis- og beredskapsdepartementet kan i enkelte sensitive saker beslutte å overta saken og fatte vedtak selv.
Begrepet grunnleggende nasjonale interesser kan blant annet omfatte spionasje, sabotasje, undergravende virksomhet og tilknytning til terrorvirksomhet. Instruksen legger også vekt på forebygging. Det er derfor ikke alltid nødvendig at det foreligger mistanke om konkrete straffbare handlinger; myndighetene kan foreta en fremtidsrettet vurdering av om en person kan komme til å utgjøre en sikkerhetstrussel.
Hvilke forhold kan føre til nærmere vurdering?
Instruksen inneholder en veiledende indikatorliste. Blant forholdene som kan være relevante er:
- Tilknytning til personer eller organisasjoner som er underlagt FN- eller EU-sanksjoner.
- Ikke-perifer tilknytning til terrornettverk eller voldelige ekstremistiske miljøer.
- Nåværende eller tidligere tilknytning til sikkerhets- eller etterretningstjenester.
- Mulig trussel mot norske myndighetspersoner, offentlige organer eller viktig infrastruktur.
- Tilhørighet til et regime Norge ikke anerkjenner.
- En fremtredende politisk eller administrativ posisjon som kan utløse reaksjoner fra andre land.
- En høyere militær- eller politistilling i et ikke-demokratisk land.
- Mulig deltakelse i organisert kriminalitet, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord.
- Tilknytning til våpenhandel eller kunnskap om våpenindustri.
- Arbeid ved virksomheter, universiteter eller forskningsinstitusjoner som kan knyttes til masseødeleggelsesvåpen.
- Studier eller forskning innen sensitive fagområder som kan innebære overføring av eksportkontrollert kunnskap eller teknologi.
Listen er ikke uttømmende. UDI skal foreta en konkret og selvstendig vurdering av opplysningene i hver sak, og saker kan forelegges departementet dersom det er tvil om de kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Et viktig område er overføring av sensitiv kunnskap og teknologi. Oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller studier kan i enkelte tilfeller nektes dersom formålet er å hindre overføring av kunnskap eller teknologi som kan ha betydning for utvikling, produksjon eller bruk av militære produkter eller andre strategiske kapasiteter.
Instruksen omfatter også personer som er underlagt reiserestriksjoner som følge av FN-sanksjoner eller restriktive EU-tiltak som Norge har sluttet opp om. Slike personer kan nektes visum, innreise og transitt gjennom Norge.
Når sikkerhetsmessige forhold gjør seg gjeldende, kan UDI forelegge saken for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering av om personen kan utgjøre en fremtidig trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Utenriksdepartementet vurderer eventuelle utenrikspolitiske hensyn. Dersom saken inneholder opplysninger om organisert kriminalitet, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord, skal UDI også vurdere om Kripos skal orienteres.
Samtidig understreker regelverket at hensynet til nasjonal sikkerhet ikke opphever Norges forpliktelser knyttet til beskyttelse og absolutt vern mot utsendelse.
Et treff på en av indikatorene innebærer derfor ikke automatisk avslag, men kan føre til en mer omfattende sikkerhetsmessig og utenrikspolitisk vurdering før endelig vedtak treffes.
